En artikkel av Ole Nøtnes, Bolonka Hill.
Hans hjemmeside finner du her.

POPULASJONSANALYSE MED HENSYN PÅ DEN NORSKE GENPOOLEN HOS RTB

Som jeg har nevnt tidligere har jeg et par år nå samlet informasjon og kunnskap om populasjonsgenetikk med tanke på å se på hva som kan skje dersom man er for streng og kritisk ved avlsutvelgelsen i en tallmessig liten rase som f.eks. RTB. Populasjonsgenetikk er ingen helt nøyaktig matematisk vitenskap, men ved hjelp av anerkjente vitenskapelige prinsipper kan den gi et godt bilde av situasjonen i en populasjon og identifisere og forutsi eventuelle fremtidige problemer i rasen.

Jeg tok en «vareopptelling» av den norske registrerte RTBbestanden i dag på dogweb… fra 01.01.2012 og frem til dagens dato…Her er funnene:

Vi har pr. 19/3-18 271 RTB registrert i dogweb.

Disse fordeler seg på 95 importerte hunder og 176 norskfødte hunder.

Jeg skal nå gjøre en forenklet populasjonsanalyse på de norskfødte hundene, så ser vi litt hvilken vei dette kan bære. Denne analysen er røff, og bruker litt konservative estimater, men som en indikator på hvilken vei det går så holder den.

Vær obs på at de tallene som kommer frem viser til effekten på genpoolen, ikke hvor mange hunder som kan kombineres. Vi kan tross alt avle frem mange flere individer med disse, men genpoolen vil ikke øke av den grunn.

To hanner fra ett kull kan kombineres med to tisper fra et annet kull hver for seg og antallet individer øker da med 6…For genpoolen sin del blir desverre økningen bare på langt nær så stor, da det er de samme genene som kombineres bak de to kullene. Da utelater jeg for enkelthets skyld eventuelle slektskap i første ledd..

Vi starter med 176 norskfødte hunder. Setter vi en gjennomsnittlig kullstørrelse på 3 valper, vil vi være nede på ca 55 individer med unike gener i forhold til hverandre.. Ei heller her er det korrigert for evt. slektskap i foreldregenerasjonen.

Legger vi inn en faktor for slektskap i foreldregenerasjonen og sier dette gjelder 20% av de norskfødte valpene, er vi nede 44 individer som kan fritt kombineres uten at det påvirker genpoolens størrelse.

Vi ser da at av 176 individer er vi nede på 44….før vi begynner å avlsselektere ut i fra avls- og helsekriterier.

Noen konkrete tall på avlsutelukkende øyelysingsresultater har jeg ikke, så la oss forsiktig sette at 5% av disse vil bli utelukket ved øyelysing. Litt enkel avrunding her, så er vi nede på snaue 42 individer.

Jeg har en del år ført en statistikk over forekomsten av bærere for prcd-PRA og ut i fra den så har vi en forekomst på ca 20% i rasen. Disse kan som kjent kun kombineres med hunder som er fri.

Skulle vi utelukket disse fra avl, er vi da nede i 33 individer.

Jeg har en likedan statistikk for utbredelsen av PL grad 1 i rasen, der forekomsten er ca. 5%. Raserepresentant/raseutvalg hevder at dette tallet er MYE høyere, men vi bruker for ordens skyld 5%….så er vi litt konservative og edruelige… Her forsvinner nesten 2 individer pga. dette, så vi er da nede i 31 individer som kan brukes i avl uten at genpoolen forringes. Hadde vi lagt raseutvalgets påstand om utbredelsen til grunn her, hadde vi vært nede på noenogtyve individer på dette stadiet..

Å tallfeste effekten av kravet til ustillingsresultater på de gjenværende 31 individene er rimelig vanskelig…for ikke å si umulig.. Bruker vi NKK sine retningslinjer om at en ikke skal utelukke mer enn halvparten fra et avlsprogram og makser dette eksteriørkravet, så er vi fort nede i 16-20 individer… Av de opprinnelige 176.

Vi ser av denne sterkt forenklede oppstillingen at vi er i ferd med å skape en populasjonsgenetisk flaskehals som det senere vil bli umulig å avle seg ut av uten å få tilført unike gener utenfra. Nå er ikke genpoolen utenlands en utømmelig kilde til friske unike gener… Til Norge har det vært importert hele kull, mange hunder fra samme populære oppdrettere, og vi har sett tendenser til Matadoravl på populære hanner.. også hos oppdrettere det er importert til Norge fra… En østeuropeisk hanne er nå oppe i 150 dokumenterte avkom… det er grunn til å tro at tallet er mye høyere.. Ergo øker ikke gentilfanget ved import proporsjonalt med antall importer.

Vi ser altså at av de opprinnelige 176 individene er vi nede i en effektiv populasjon på på max 20 individer… Hadde vi ikke skrelt av PRA-bærere og individer med PL grad 1 hadde den effektive populasjonen med tanke på genpoolen vært over 50% større…

Da er det store spørsmålet; Har vi råd til å utelukke PRA-bærere og funksjonelt friske individer med PL-diagnose?

Innen populasjonsgenetikk regnes en genpool i populasjonen på under 100 individer som bekymringsverdig. Synker genpoolen til under 50 individer regnes dette som kritisk. (The kennel club)